Granbo i juli måned

Fra Jan Erik Granbos fine dagbog - med ret til at bringe stof heraf på Lystfisker-liv.dk

25. juli - Hei igjen.
Det ble ikke noe storflom denne gangen heller og heldigvis for det, men elva steg ganske fort utover torsdagen slik at det ble noen timer som ikke ble så effektive for fisket. I det området jeg fisker i er det mange store og små høler iblandet strykpartier. Og når en slik vannøkning kommer så "tømmer" hølene seg og laksen fortsetter sin ferd oppover dalen. 

Disse hølene stopper laksen i når elva er liten slik at disse hølene blir gode "holdeplasser" på liiten elv. Og akkurat det skjedde denne gangen også, det ble fullstendig fisketomt. Før elva har sunket såpass at det blir godt fiske her igjen tar det alltid et par døgn, jeg mener at den laksen som vi får opp da har stått i høler som Kirkvold og Osøy hølene nede på Singsås. 

Fra torsdag til søndag skulle det arrangeres stort julebord i Granbo Flyfishing regi, dette er en noe forsinket aktivitet i forhold til den normale tiden julebordene arrangert i, men med vårt tema "fluefiske" ser jeg et tredagers julebord i beste sesong som et godt alternativ. 

Deltagere på denne festen er e gutta som jobber for meg og selvfølgelig meg selv da, det blir servert stor middag ved elva, jeg kaller da vår laksebu for "uterestaurang" med god utsikt på hoppende laks. Det er faktisk en stor oplevelse og sitte der på verandaen og spise god mat mens man ser elva og noen ganger hoppende laks. 

Gutta var heltente på og komme i gang, men det var jo ikke noen god oppladning med denne lille regnflommen. Men begge to hadde faktisk napp på flua første kvelden og Sigurd greide også å ta en smålaks som ble satt ut igjen. Jeg hadde på en bra storlaks utpå fredagen da elva hadde begynt og synke litt igjen, men dette ble en kort fight fordi laksen datt av etter kort tid. 

Alt dette gjorde at stemningen steg mange hakk, dette skulle nok bli bra. Men det som skjedde var at det ble ganske rolig frem mot lørdag, det var ikke mye fisk og se, og dermed heller ikke mye og kjenne. 

I dag søndag er elva kjempefin igjen, og i løpet av kort tid nå, så tror jeg at fisket vil ta seg opp igjen, spennende tanker det ja. 

Rapport kommer.
Jan Erik. 

 

22. juli - Hei - Glemte å skrive at laksen til Steffen fra sist veide 2,65 kilo.
Denne onsdags morgenen tok vi det litt roligere, vi var ikke på plass før i 12 tiden på formidagen, godt å slappe av litt i forteltet også med fluebinding og kaffekos. Været var nå meldt noe dårligere, det skulle bli litt regn denne dagen, også skulle det regne tettere på torsdag. 

Det begynte å regne allerede tidlig på dagen, og elva begynte sakte og stige noe. Den gikk opp fra 7 til 9 kubikk målt i Eggafossen i løpet av formidagen. Jeg kunne se at det ble mer liv i laksen ute i elva, det gikk også jevnt med laks, vi hadde sett mest smålaks tidligere i uka men nå var det faktisk storlaks som gikk i store mengder, blank og fin. 

Jeg mistet en ganske stor laks allerede på første økta, dette skjedde på ei tube Steffen hadde bundet samme dag, det var nærmere bestemt ei Black and Yellow i Micro tube variant. Denne laksen tok flua på hjemdragene,  jeg mistet den etter 2 harde slag i stanga og et miniutras. Steffen derimot hadde fått irritert flere lakser oppe i en guttestrøm lengre oppe, han hadde sett en del laks der. 

Så han prøvde Rifflingen over disse og da hadde det blitt "baluba" som han sier. Men ingen av dem hadde tatt, bare jaget etter tuba, da jeg ankom stedet for og se på han - sto han og skiftet til Rotenon flua på enkeltkrok. Han la flua på samme sted som han hadde terget flere lakser med Rifflingen på, og på det første kastet fikk han et godt tak i en laks som etterhvert viste seg og være i mellomlaks klassen. 

Denne laksen gikk hardt og bestemt oppover elva på skrå mot andre siden, 7 er stanga til guten bøyde seg godt under presset fra denne laksen. Steffen kom seg i land og skulle starte hardkjøret, prøvde først og snu laksen men fant ut at det var litt tidlig og søke på sjefsjobben, fordi laksen svarte med et hardt og kort utras sideveis som gjorde at flua falt ut og snøret ble slapt. 

Igjen hadde vi mistet en laks, det var veldig fint å se at gutten tok av seg lua og hilste ærbødig til elva for å takke for naturopplevelsen, tydelig at min reaksjon etter tapet mot gigalaksen i går hadde hjulpet på hans reaksjon over laksetapet. Det hjelper og vise frem den positive siden av en slik opplevelse, hadde jeg kjeftet og bråket så ville nok han gjort det på samme vis. 

Etter dette hadde vi tak i et par smålakser som datt av rett etter hugget, og vi følte at det var på tide med middag og en pause før kveldfisket skulle starte. Elva hadde nå steget enda mer, og jeg ante uråd for at nå kom det nok en sommerflom for det regnet så kraftig at det var virkelig ekkelt og stå ute og fiske. 

Kveldøkta ble ikke så lang denne kvelden, elva steg virkelig fort nå. Og jeg har ikke gode erfaringer fra fisket under hurtig stigende elv, vi prøvde noen kast i 3 forskjellige høler, men vi hverken så eller kjente noen laks. Derfor tok vi kvelden tidlig denne gang. 

Elva steg og ble ganske stor utover kvelden og natten, vi dro hjem i dag fordi at Steffen skal være med sin mor på ferie - så nå var det slutt på gutteferien for denne gang. Men vi skal ha noen dagers fiskeferie senere i august også, så det er enda mye og glede seg til. 

Takker Steffen og Ole Bjørn for noen kjempeflotte fiskedager ved vår kjære Gaula.
Granbos.
 

 

21 juli - Hei - Glemte å si at den laksen vi tok sist veide ca 6 kg, den var helt blank og nygått - vakkert!
Tirsdagens fiske ble noe av det slaget som vi ikke kommer til å glemme så lett gitt. Elva var fortsatt sakte synkende, og var nå nede i ca 7-8 kubikk målt i Eggafossen. Den begynner å bli veldig liten nå, men det er bare og fiske lett og forsiktig så kan man fint komme i kontakt med Gaulalaksen under disse forholdene også. 

Det var på den andre økta mi showet startet, valget var fortsatt flyt/synk 1 snøret, men nå var flua ei Frødin microtube i sommerdrakt "greenlander". På det fjerde kastet var helvete løs, hvordan er det mulig å ta ei flua så jævlig hardt og bestemt, for og prøve å beskrive opplevelsen fra dette hugget, er det nærmeste jeg kommer med og si - er at det føltes som om denne laksen hadde kommet fra havet kun for å ta akkurat denne flua. 

Med det samme jeg løftet stanga og kroket laksen sto vannspruten til værs ute i hølen, deretter kom laksen selv opp i lufta for å se hvem som sto og holdt igjen dens frihet. Vel jeg rakk ikke akkurat å hilse før neste plan var lagt, det føltes som om den hadde en stevnemøte nede ved Støren et sted, dumt at dette foregikk i Haltdalen kanskje da!

 Laksen gikk ut av hølen i et eneste utras, ca 80 meter nedenfor kom den atter til værs, nå begynte enhåndsstanga og kjennes noe spe ut. Det tror jeg laksen følte også for den fortsatte videre nedover mot brekket. 

Pappa, pappa,pappa. På land sto guttungen og ropte pappa, pappa få stanga da! Hva, hvordan skulle det gå til? Jeg sto jo enda igjen der ute i strømmen. Jeg hadde jo ikke sjangs og rikke meg av flekken. "ta bilder, ta bilder" ropte jeg - den er stor. Men man kan ikke ta gode bilder når man hopper opp og ned og roper pappa. 

Prøv å stå stille å ta ivertfall et bilde da ropte jeg mens jeg beynte å se etter en mulighet for å komme meg til lands for og oppretholde vår felles pakt. Da kom faen meg laksen rett opp og høyt til værs igjen ca 100 meter nedstrøms, og nå presset den så hardt at jeg skjønte utfallet av kampen fordi akkurat dette hadde jeg opplevd i denne hølen før. 

Dermed mistet jeg laksen, 4 minutters topp spenning var nå omdannet til en noe tristere stemning, men så koblet farsinstinktet til, man må jo være posistiv og lære ungene gode holdninger. Så jeg sa til min turkamerat, beklager at jeg ikke rakk og gi deg stanga, jeg hadde ikke en sjangse mot denne bamselaksen, den var for stor og sterk og litt klokere en meg, beklager igjen sønn - men fikk du tatt et bilde. 

Etter dette var det på tide med en pause og en oppsummering, jeg kunne ikke glemme dette laksetaket, hvorfor var den så vannvittig sint på akkurat denen flua. Rsten av dagen ble også svært så spennende, vi fortsatte og fiske med denne flua i forskjellige utgaver, og både jeg og Steffen hadde flere laksefølinger utover dagen. 

På kveldsøkta begynte det og gå laks, "det går laks sa jeg" Steffen svarte "kan jeg gå på pynten", jeg sa "det er klart". 

Steffen gikk opp på pynten, dette er et sted i elva hvor laksen passerer veldig nære land, dermed er sjangsene gode for at den tar akkurat her. Jeg satt i laksebua og observerte vakre snørebunkter som kom ut fra buskene der guttungen sto og spey kastet med enhåndsen- Plutselig ble snørebuktene borte, hva! tenkte jeg, det var farsinstinktet som koblet inn igjen da dette er et noe farlig sted med sterk strøm og glatte berg der man fisker fra. 

Jo da, der sto han litt lengre oppe og fisket, og der var det enda glatttere bergnabber, han hadde sett en laks i sttrømmen og dermed glemte han de reglene som var avtalt for denne økte. Jeg kunne egentlig ikke annet enn å smile, da han ropte til meg, jeg så en laksen i strømmkanten der, så gikk spey kastet tilbake i elva, jeg haddde kanskje vært på stedet i 1 minutt, så ropte han "hængen". Det smalt i stanga, han løftet stanga og laksen var fast, jeg tenkte er det mulig, dette er ingen enkel plass og fiske fra. 

De fleste hadde nok gått forbi denne plassen grunnet kasteproblematikk, helvete hvor stolt jeg var i dette øyeblikket. Så ropte jeg på Ole Bjørn, at Steffen kjørte laks og at han måtte ta med kameraet. Det tok ikke så lang tid før han var på plass, Ole Bjørn var jo uthvilt, fordi han hadde jo rødt kort grunnet en fin mellomlaks som ble fanget i løpet av natta. så han hadde jo slappet av snart et døgn. 

Denn elaksen var en smålaks, men den var av den virkelig sterke sorten, Steffen fisker med en Le Cie 10 fot syver stang, snøret var også nå flyt/synk 1, flua var ei lita dobbeltkroket Greenlander. Dette sammen med vakre spey kast, sørget for at jeg hadde en drømmesetting som fotograf. Det var så kronglete her at det ble tidlig bestemt at Ole Bjørn skulle hjelpe Steffen med og lande laksen, selv om han aller mest vil gjøre dette selv. 

Dermed fikk jeg både fisker, klepper og laks i kameralinsen samtidig flere ganger, glefder meg til å se disse bildene ja. Det ble en vanskelig laksefight, jeg mener at han kjørte på denne smålaksen i godt over 10 minutt, noe som er lenge på en slik laks. Men etter mye frem og tilbake kunne vi lande denne laksen, Steffen hadde på forhånd bestemt seg for at denne laksen skulle han ta opp. Han hadde jo lovet storesøstera si en smålaks middag, og nå hadde han jo faktisk ordnet den saken, bra Steffen. 

Dermed hadde begge mine medfiskere rødt kort, og det var enda en time igjen før døgnskiftet, nå skulle jeg kose meg ja. Jeg fikk nok et drag i flua på ei blankstille lenger nede, men denne laksen mente ikke helt alvor av sin sjarmoffensiv mot denne ærverdige Stoats Tail flua som var på kveldsbesøk i laksehølen som mange ganger før. 

Etter dette var vi egentlig mettet med opplevelser fra dagens fiske, guten var trøtt, far var stiv i ryggen, så det føltes helg naturlig og trekke seg tilbake for ei god natts søvn. Ole Bjørns situasjon var en helt annen, han hadde jo hvilt snart et døgn, så han skulle fiske hele natten. Nå hadde han hølen alene, skulle koke seg kaffe også sa han, ja vel tenkte jeg - det blir ei lang natt. 

Husk å send en tekstmelding da sa jeg, så vi kan se hvordan det er gått i løpet av natten. Og den meldingen ble jo en svært hyggelig melding å lese da jeg sto opp i dag, fordi han hadde tatt en enhåndslaks på 7 kilo. For et fiske på liten elv - hehehe.

Jan Erik/Steffen. 

 

20 juli - Hei.
Selbu turen ble helt topp, vi startet opp på fredagen med fiske i en liten ørretelv, der fisket vi med langbambus og mark i små ørretstrømmen. Dette fisket likte Steffen godt, gutta fikk så mye fisk de kunne bare drømme om. Dette fisket er jo også veldig sjarmerende, det er jo slik de aller fleste starter opp fisket fra de er små barn, det er liksom litt nostalgi over denne fiskemetoden. Godt med litt avkobling fra lakselva, der blir det fort noen flere timer uten fisk. 

Men samtidig så gjør dette noe med tålmodigheten også, som jeg nå ser at Steffen har store fordeler av også i andre sammenhenger. 

Det var Morten (far) og Sander (sønn og kamerat av Steffen) vi var sammen med på denne turen. Denne familien er opprinnelig fra Selbu, slik at det meste av slekt bor her, og det er da svigerforelrene til Morten vi låner hytta av denne helga. Sander har fisket her siden han var en liten gutt, så han skulle være vår lokale guide i denne lille ørretelva. 

Denne jobben greide han kjempefint, han var så presis i måten han viste oss godstrømmene på. Jeg ble veldig imponert av han i måten han både guidet oss på og fisket selv på. Han er opplært av selve bestefar Per Magne, og denne Bestefaren lever og ånder for alt innen friluftsliv, og bruker det meste av sin tid til og ferdes i marka - enten på ski eller med fiskestanga i hånda. Så det er nok den beste Bestefaren du kan lære ørretfiske av i hele Selbu. Steffen og Sander tok over 60 ørreter i denne lille elva, det er bra fisket det! 

På lørdag når vi skulle til Nea for og prøve storørreten våknet vi til et drømmevær i forhold til soling og bading, men heller dårlig for fisket etter sky storørret. Vi fikk noen mindre ørreter, alle gutta fikk fisk (uten meg) jeg bare mistet! Vi rakk også en liten badetur i Selbusjøen, der traff vi resten av familien, de hadde tatt båten og dratt ut til en fin bukt for og bade, grille og fiske. 

Vi ble invitert dit på bålkokt kaffe og hjemmebakt vaffel, så det ble en trivelig pause fra fisket. Men etter en kort pause var gutta klar for og fiske igjen. Vi hadde også før dette prøvd og fiske Gjedde, Steffen har alrdi fisket Gjedde før, og det viste han ikke helt om han fortsatt hadde gjort fordi vi fikk ikke noe av denn sorten nå heller. 

Vi dro tilbake til Nea, der fant vi en fin høl som det sto mye fisk i, vi hadde noen napp - fikk et par småørrreter. Men det var på tide etter 9 timer på tur denne dagen og dra hjem for litt hyttekos og middag. Vi rakk en liten tur i denne litj elva igjen før vi dro hjem på søndagen, det ble fanget mange ørreter nå også. Men sakte men sikkert nå, så hadde laksefeberen sneket seg inn i kroppen på meg, vi skulle allerede samme dag tilbake til Gaula. 

Vi takker Sander og Morten for en fantastisk trivelig helg, det er alltid trivelig og være sammen med dere. Vi takker selvfølgelig hele familien Sirås og Aunehaugen for kaffe og trivelig motagelse uanset hvor vi kom, dere er bare helt rå hele gjengen. Takker også for lån av "Sirbu", beste hytta i verden som et utgangspunkt for og oppleve alt det som Selbu har å by på i forhold til naturopplevelser. Takker spesielt Per Magne for glimrende opplæring av ekstremguide Sander. 

Vi var på plass i Gaula allerede på søndag ettermiddag, vi hadde leid oss et supervald denne uka i stedet for og bruke pengene på sydentur. Derfor var et med stor spenning vi traff Ole Bjørn som vi skulle fiske sammen med der noen dager. 

Før jeg hadde rukket og rigge ferdig fluestanga, så hadde det vist seg ca 10 lakser i denne hølen, det var med skjelvende fingre jeg prøvde og lage ferdig den siste knuten, det gikk akkurat. Men selv om man ser en del fisk, så er ikke det synonymt med bøyd stang. Laksefiske er ikke enkelt, det skal ikke være det heller. Vi kjente lite den første kvelden, Ole Bjørn hadde kjent noen forsiktige drag i flua tidlig på morran, det var alt. 

Men på første økta på mandagsmorran (jomfruøkt), så fisket jeg med flyt/synk 1 og ei Grey and Green spey på enkelkrok 2, denne er bundet av Ole Kristian Skaar fra firmaet Flies of Norway, han binder de flotteste spey fluene du kan tenke deg, og jeg hadde drømt i hele vinter om og fiske med hans fluer. Og når du på første økta får det tøffeste og hardeste lakstaket i dit liv på en flua du bare har supergledet deg til og fiske med, ja da er lykken maksimal. 

Steffen fikk etter avtale ta over all moroa etter at laksen var fast, det var igjen en heftig lakskamp med enhåndsstanga.  Etter ca 15 minutter var fisken landet, Steffen skulle også sette denne laksen tilbake selv, vi tok bilder og sørget for at fisken ble satt tilbake så skånsomt som mulig, nå var Granbos i gang igjen. 

Steffen sier alltid at det er kjempeartig og sette tilbake fisken fordi det er så herlig og kjenne at den livner til igjen, kraften kommer tilbake i kroppen og vannspruten står når den svømmen tilbake til elva igjen. 

Mer kommer.
Granbos.

 

JSN Dome template designed by JoomlaShine.com