August måned ved Granbo - del 1
Fra Jan Erik Granbos fine dagbog - med ret til at bringe stof heraf på Lystfisker-liv.dk
Hei - 15 august:
Da er Haltdalskurset over for denne gang, det ble ei kjempeflott kursuke. Det er så artig når det kommer folk i fra hele Norge og også fra Sverige hvor ingen kjenner hverandre, men etter kort tid går praten i gruppa som om de har kjent hverandre lenge. Noen av deltagerne har vært på dette kurset tidligere også, så det er jo veldig hyggelig at de kommer tilbake ja.
Elva var liten da kurset startet, og den ble bare mindre og mindre utover uka. Dette gjør jo fisket noe vanskeligere, men med god fiskestrategi i hølene så greide vi og lande 5 kurslakser, mens totalt ble det tatt 10 laks under kursuken på kursvaldene. 2 av deltagerne satte ny pers på enhåndsstanga også, dette var Sjunkan fra Sverige og Morten fra Halden, disse gutta var veldig lykkelige ja. Morten fikk også en laks til på kurset, mens Sjunkan kjørte av nok en laks som tok på Muddler, tøft.
Den største laksen på kurset veide 8,5 kg, det var Jesper fra Sverige som tok denne i sammarbeid med ekstremguide Steffen, disse 2 gutta fikk en opplevelse i elva som de aldri kommer til og glemme, her ble gode bånd knyttet de to i mellom. De fleste av deltagerne hadde laksekontakter, og flere av deltagerne kjørte på fine lakser, men som de mistet etter hvert. Det sto så mye laks i kurshølene at Janne fra fra Sverige mente at det luktet laks i den ene hølen, dette var nok den beste kommentaren under denne uken.
Som instruktør liker jeg dette kurset veldig godt, dette fordi at hølene utfordrer deg kasteteknisk på en helt fantastisk måte. Ikke det at det er kastelengden som er det mest utfordende, men det at karakteren i strømmene innbyr til vinklede kast i alle retninger for at flua skal fiske på den beste måten. Her lærer du mildt sagt og lese elva, deltagerne lærer også mye om laksens atferd under fisket på liten elv. Det kommer fram av deltagerne sine tilbakemeldinger at dette er populært.
Jeg takker alle sammen for denne gang, og jeg ønsker de som allerede har meldt seg på for neste år velkommen tilbake.
Steffen og jeg dro ned til den ene kurshølen utpå kvelden, nå skulle vi fiske selv. Vi gikk et par runder hver, og jeg var i kontakt med en smålaks som tok på hjemdragene, men det var alt. Vi så noen lakser her og der i strømmen, men alt i alt så var det ganske liten aktivitet. Dette satt vi og snakket om, da bestemte Steffen at vi skulle frede hølen i 2 timer, dette skulle stemme med at skumringa skulle starte.
Det hadde vært fisket ganske mye i denne hølen hele uka, samt at det var fisket der en del denne dagen også. Derfor hadde vi trua på og roe ned fisket til mørket kom, dette er svært ofte den viktigste strategien man kan gjøre, altså og ikke fiske. Vi fyrte bål og grillet pølser, mens vi nøt august kvelden som var av den virkelig vakre sorten.
Klokken ble 2210, da var flaggermusa kommet frem, og hølen var nå fredet i 2 timer. Steffen skulle selvfølgelig ta første økta, dette var jo hans initativ. Flytesnøre var montert, likeså Rotenontuba i mellomstor str. Vi så ikke noe fisk i hølen, men dette kan faktisk være et godt tegn fordi det betyr at fisken er rolig og ikke fortyrret av fiskere som faktisk ofte fremprovoserer en vak aktivitet av den stressende sorten for laksen selv. Jeg sto like bak gutten da han fisket seg nedover hølen, det var blitt enda mørkere men flua ble lagt perfekt på hvert eneste kast, og far var skikkelig spent på hvert eneste kast også - fordi jeg var sikker på at det skulle smelle.
Og akkurat det gjorde det også, på et av de stedene vi bruker og få laksen til å ta så tok den Steffens Rotenon tube, "hængen" ropte Steffen. Jeg så laksen ta flua hans helt i overflata, det lød et "splassj" med det samme laksen tok. Steffen har pers på 5,7 kg fra før på enhåndsen og det første jeg tenkte var at dette kunne være persen hans. Denne tanken ble ytterligere forsterket da det første utraset kom, laksen dro ut ca 70-80 meter og kom rett til værs i et helve... hopp langt der nede i elva. Jeg tenkte at nå bryter han jaggu storlaksgrensa på enhåndsen.
Det ble ingen enkel fight i mørket, store steiner stikker opp overalt på denne vannstanden så jeg fikk ikke tatt så mange bilder, fordi jeg følte at jeg måtte hjelpe han med og se slik at vi fikk styre unna steiner og andre hindringer for fortommer. Laksen ble landet etter ca 20 minutter, og det var ingen tvil om at det var ny pers for Steffen, denne laksen hadde han bestemt seg for og ta alikevel, men om vi skulle ha satt den tilbake så ville dette blitt vanskelig for tubekroken satt så godt. Steffen jublet høyt da vi veide laksen til 6,5 kilo, ikke storlaks, men ny pers setter alltid stemningen høyt i taket.
Jeg selv synes at det var et mesterstykke vi utførte med denne laksen, først og fremst fordi at 12 åringen greide og sitte i laksbua i 2 timer uten og fiske, i seg selv så var det veldig imponerende - for en tolmodighet da! Så kommer det fakum at alt må stemme med flue og snørevalg samt ikke minst selve fluekastingen når man endellig har en jomfuhøl og fiske på. Alt må stemme nå, fortommen må strekkes perfekt ut hver gang.
Det er derfor min opplevelse av denne kvelden noe av det mest perfekte jeg har opplevd i elva, for gutten strakk fortommen, laksen tok - og vi opplevde noe sammen som jeg aldri kommer til og glemme. Dette setter standarden for denne kveldens fisketur.
Jan Erik.
7. august - God kveld:
Sitter i campingvogna og er svært så fornøyd med livet. Som skrevet i siste rapport så hadde jeg noen virkelig stygge planer i enden av enhåndsstanga denne dagen. Vekkerklokken ringte kl 0700 (huff, på en lørdag). Men sommeren er for kort til og soves bort, dro først ned til en fin strøm som bruker å holde fisk på denne vannstanden, startet opp med en liten Rotenon enkelkrok, men kjente ingen ting på denne økta.
Egentlig ganske tøft, fordi jeg var 100% sikker på at jeg skulle lykkes denne morgenen. Dette er tøft synes jeg fordi at man til stadighet finner ut at laksfiske slett ikke er enkelt, men dette gjør at man holder seg skjerpet også når man finner ut at man ikke har knekt koden denne gangen heller.
Vel, jeg følte at jeg hadde prøvd mitt beste i denne hølen, derfor flyttet jeg til en høl noe lengre nede. Sola var i ferd med og stå opp, og akkurat dette øyeblikket når elvedalen fylles opp av det vakre grønne smaragdlyset så er det fantastisk og være laksefisker. Inspirert av dette grønnskjæret i dalen så satte jeg på ei Green Highlander Spey flue, dette er også en av de fluene som Ole Kristian Skaar binder for meg.
Hva tror du jeg følte i det øyeblikket at laksen tok flua og bøyde stanga i en vakker krum bue, jo jeg følte lykke skal jeg si deg. Stor og lykkelig lykke, jag var nok en gang i kontakt med en Gaulalaks. Dette var ingen stor laks, muligens i 3-4 kilos klassen, men den hadde ikke de samme planene som meg. "Touch the leader" er det noe som heter, og fisken kan regnes som din. Dette kommer fra det heftigeTarpon fisket i USA, dette betyr at tar du på fortommen så er fisken din. Jeg prøvde dette selv fordi jeg skulle uansett sette ut denne laksen, det var altfor tidlig med rødt kort denne dagen. Men jeg slapp og tenke så mye på dette fordi laksen datt av etter ca 10 minutter helt av seg selv.
Synd men sant fordi jeg rakk ikke å tøtche leaderen. Vel livet må jo gå videre, og denne gangen ga et nytt kast nytt håp, tro det eller ikke, Men på kastet etterpå dro en mellomlaks steinhardt i flua, derfor løftet jeg stanga og ropte "jaa", men akk det var alt jeg fikk av oppmerksomhet fra denne laksen, stanga rettet seg ut igjen og jeg kjente at det skulle bli tungt og se på livet i positiv retning igjen etter dette.
Faktum er at det er mange år siden jeg har hatt så mange laksekontakter. Det er akkurat en uke siden jeg fikk den siste laksen, i den uka som har gått så har jeg ikke kontroll på hvor mange jeg har vært borti, men faktisk mistet alle. Dette bør egentlig sees på som et luksusproblem, fordi det er verre å ikke ha noen lakseføling i det hele tatt.
Etter dette ga jeg opp fisket, jeg skulle hvile litt før jeg skulle ut på en treningstur. Jeg har en annen veldig stor interesse ved siden av fluefiske, dette er skigåing, jeg går veldig mye på ski, derfor trener jeg på rulleski hele sommeren. Og i dag skulle jeg gå langt og lenge. Etter denne treningsøkta var jeg veeldig klar for mer fiske. For en ddag dette var i ferd med og bli, både laksefiskgter og rulleskitur, det kan ikke bli bedre synes jeg. Men det beste var at dagen langt i fra var over enda, jeg fisket jevnt hele ettermidagen og kvelden.
Knut Sætre fikk prøve en av de hølene jeg disponerer til Haltdalskurset som skal starte i mogen, dette ga han en flott laks i 7 kilos klassen. Knut var ganske fornøyd da ja, jeg ventet et par timer før jeg dro ned til demme skumringshølen, jeg kaller den nettopp det fordi dette er en fantastisk høl og fiske i skumringstimen. Jeg sjekket opp når Knut sendte denne meldingen til meg, det var akkurat 2 timer siden han hadde tatt laksen sin, pefekt! Jeg skiftet til en kraftigere fortomspiss mens jeg drakk siste skvetten på termosen, denne var lunken og ikke god, men satte på en måte standarden for stemningen i denne skumringsøkta.
Flua som ble satt på denne nye og sterke fortommen var ei stor Rotenontube. Det var i denne hølen jeg hadde mistet disse to laksene påmorgenøkta også, vel hva tror du jeg følte når laksen tok flua atter en gang. Viste nok ikke helt selv i første omgang, jeg er jo mest vant til og miste laks etter kort tid, så tror nok at det var det jeg tenkte mest på. Men n¨oppførte laksen seg slik som jeg egentlig kjenner den, at det v ar en stor fisk var det ingen tvil om fordi jeg måtte koble inn Haltdalsgrepet med en gang på enhåndstanga. Laksen gikk tungt oppover elva mens jeg prøvde etter all min erfaring og tømme laksen for krefter.
Denne laksen skulle jeg ta om jeg var så heldig å lande den, klokken var ca 2300, samt at det var en stor laks som jeg hadde planer om å ta fordi jeg skulle gi den til mine foreldre som elsker røket villaks. Jeg har satt ut det meste som jeg har fått i år, så jeg kunne ta denne med beste samvitighet, huttetu hvor godt det var og føle at laksen sat godt slik at det bare var og kjøre på hele tiden. Det var ganske mørkt nå så det var bare og holde trøkket oppe under fighten. Jeg var noe sliten i armene etter en lang skitur tidligere i dag, og dette kjente jeg veldig godt nå ja, men hva tror du jeg tenkte da jeg etter ca 25 minutter kunne lande denne laksen som viste seg og være en storlaks på 7, 1 kilo.
Jeg følte total lykke, hva annet kan man føle etter en slik opplevelse enn en fullstendig total lykke. Jeg var veldig glad nå fordi at alt stemte denne gangen, og dette var også veldig tøft fordi jeg var på samme måte som under morgenøkta,helt sikker på at jeg skulle ta en laks denne kvelden. Og noen ganger lykkes man 100 prosent i forhold til fiskestrategi og magefølelse (erfaring), og da føles laksefisket plutselig rettferdig.
Jeg må slutte å skrive nå fordi at jeg er innvitert over i hytta til Knut som også fikk alt til å stemme denne vakre august kvelden. I morgen starter Haltdalskurset, huttetu hvor jeg gleder meg til dette, velkommen alle kursdeltager, Haltdalen er klar til å ta i mot dere.
Jan Erik.
6. August - Hei:
Da har været stabilisert seg slik at elva har sunker sakte i hele dag, dermed begynte laksen og ta igjen denne dagen. Da jeg og Gisle startet fisket i går var det 12 m3 i Eggafossen, og når jeg avsluttet fisket i kveld var den ca 8 m3. Det ble 2 veldig hyggelige dager ved elva, Gisle er en meget erfaren Gaulalaksefisker, da han har vokst opp på Melhus og har fisket laks i det meste av sitt liv. Det ble mest enhåndsfiske på oss fordi elva sank sakte men sikkert, Gisle sin personlige rekord på enhåndsstang er 3 kg, og jeg var ganske sikker på at det skulle la seg gjøre å tangere den rekorden i løpet av disse 2 dagene.
I går hadde jeg 2 kontakter med laks, og på den andre kontakten så satt laksen, dette var på et sted jeg hadde vært bori fisk flere ganger i den siste perioden og jeg viste med stor sikkerhet at dette kunne være storlaks. Laksen tok flua langsomt men bestemt, jeg ventet til at jeg kjente at den trakk i snøret og stanga før jeg løftet stanga for og kroke den, alt vel så langt.
Da jeg kom i fighte pososjon med "Haltdalsgrepet" kjente jeg at dette var en virkelig stor laks, den bøyde stanga helt ned til korkhåndtaket, og jeg syntes dette lovet veldig godt. Da jeg ventet at det første utraset skulle komme, så gjorde det faktisk ikke det, derfor presset jeg laksen enda hardere for og få den til å gå, og i det øyeblikket så spyttet den ut flua. Atter en gang så var det denne Micro tuba til mister Frødin jeg fisket med og denne gangen også i orange farge drakt. Vel stanga rettet seg ut og ble normal igjen, men jeg vet ikke helt om jeg følte meg så normal fordi at denne uka hadde jeg mistet veldig, veldig mange lakser.
Gisle hadde også en laksekontakt, dette skjedde på Rotenonflua. vi fisket ut hele skumringa, men kjente ikke noe mer. Dermed var det klart for litt småsosialt i forteltet til Camp Granbo, Heldigvis så fikk vi ikke med oss grålysninga under denne sosiale happeningen, vi skulle jo seff ut å fiske, flinke gutter gitt! Felles frokost var avtalt, alle avtaler ble overholdt, mat spist - og morgen kaffen drukket. Nå var vi klar for fiske igjen.
Gisle skulle selvfølgelig få førsteøkta, skulle bare mangle, det var jo han som var den inviterte. Jeg hadde guidet han etter alle kunstens regler i går, så han skulle være godt forbretd i dag, målet var jo at jhan skulle perse på enhåndsstang. På første økta hadde han en laksekontakt på det samme stedet som jeg kjørte min i går, helvetes spennende, og meget imponerende synes jeg, tydelig at denne karen kunne fiske. Flua som var på fortommen da dette hendte, jo seff - det var Rotenon.
Da han kom noe lengre ned på denne glattstrømmen, så slo en storlaks i vannflata akkurat der flua hadde passert, enda mer spennende var det og enda mer imponert var jeg nå. Dette var en laks han "støkket", dette betyr at han irriterte laksen noe helt forgjævlig med denne flua, det er dette de markerer når de kommer opp slik i vannflata og spruter vann til alle sider.
Og tror du faen ikke at på noen få kast senere så var han i kontakt med en tredje laks, dette mener vi var en 3-4 kilos fullstendig blank nygått laks som vi fikk se i sin vakreste prakt noen centimeter over vannflata liksom for og vise oss sin overlegenhet. Vel vi var allerede ovebevist ja.
Jeg prøvde ei økt etterpå, men kjente ingen ting. Vi småfisket litt i denne glattsrømmen en stund, men pusten var liksom gått ut av oss etter denne spennende førsteøkta. Derfor byttet vi høl, fikk jomfruøkt (tror vi) der også. Men der kjente vi ingen ting, så kun et par smålakser øverst i strømmen. Det var nå klart for lunch, jeg skulle bare tipse en tidligere kursdeltager om et par fiskepkasser jeg ville anbefale han først før vi spiste. Lunchen ble spist på panseret av Gisle`s bil med vadebukse på, hadde ikke tid til noe sløsing av tiden nei, vi skulle jo fiske, og det skulle vi gjøre i den samme strømmen som under første økta.
Jeg skulle prøve denne storlaksen som Gisle hadde "støkket" tidligere på dagen, jeg skulle prøve å gå rett på målet denne gangen fordi jeg hadde en sterk følelse på at laksen sto akkurat der den viste seg. Elva hadde jo sunket enda litt, men jeg måtte bare prøve ei ny vaderute på dette laksetaket, fikk flua til og gå akkurat slik jeg ville, men kjente ingenting, det gjorde ingen ting. For neste gang på samme vannstand som tidligere på dagen med denne nye vaderuta, ja da smeller det garantert.
Dette med varierende vaderuter er faktisk svært viktig, jeg vil skrive en egen atikkel om dette senere i høst (etter sesongen, hehe).
Vi fisket ganske hardt utover ettermiddagen, så hendte det noe vilt og vakkert. Jeg sto øverst i strømmen og prøvde fiskelykken, da fikk jeg se et beist av en laks vise seg i overflata. Og hvor viste denne seg, jo der jeg mistet min i går og Gisle hadde kontakt i dag. Jeg var fullstendig mo i knørna da flua gled kjempevakkert over der laksen sto, jeg hadde informert Gisle om denne gigalaksen, og han kom fram på "vip plass" for og se om dette endte i bøyd stang og skrikende snelle.
Ikke for og unnskylde min dårlige fiskelykke denne dagen, men det gjorde faktisk ikke noe at jeg IKKE kjente noe laksekontakt nå, fordi at dette var så spennende som det kunne bli uansett og hadde laksen tatt flua så hadde jeg nok død momentant der jeg sto, så spennende var dette. Jeg viste at gigalaksen hadde sett flua mi, det kastet var så perfekt at jeg VISTE at den hadde sett hva jeg hadde å tilby, og bare det å vite at den hadde sett flua var i seg seg selv en like stor gigantisk opplevelse.
Som tidligere skrevet så var jo denne turen sitt hovedmål at Gisle skulle perse på enhånds, og derfor holdt jeg faktisk på og dø enda en gang da han ropte at laksen satt, og han sto jo for helvete der jeg hadde sett laksen hoppe. Jeg grep kameraet og løå ut i elva til han, fikk tatt et par bilder mes jeg så at laksen "bottna stanga" og et ganske langt utras kom. At det går han, Gisle sto faktisk med sin største laks på enhåndsen noensinne. Jeg håpet i det lengste at denne skulle sitte bedre, erfaringene fra disse siste dagene tilsier at flere lakser mistes enn som fanges.
Laksen gikk hardt og betsemt føtst nedover elva, så snudde den og gikk oppover langs land på andre siden av elva et stykke. Den stoppet litt opp, Gisle hadde i mellomtiden kommet seg i land, og var klar for og fighte sin største enhåndslaks så langt. og da for helv... spyttet faktisk laksen ut flua nok en gang, jeg skriver dette fordi jeg er ganske sikker på at dette var den samme laksen jeg kjørte på i går. Men vi var enig om at laksen hadde full kontroll og bestemte alt.
Det var selfølgelig surt og miste denne laksen, men enda en gang fikk jeg oppleve at Gisle er en erfaren laksefisker, fordi det var et stort smil i hele ansiktet som dokumenterte den gode opplevelen rundt dette, og ingen sorg eller banning over laksetapet. En slik oppførsel vitner om at her er det en fisker som vet at noen ganger vinner man over den største laksen i hølen, men som oftest så taper man en slik duell. Jeg var jo ganske imponert fra før, men nå viste jeg ikke helt hva jeg skulle si.
Og faktisk så fortsatte Gisle og sette på fiske utover kvelden, rundt regnet så hadde han ca 6-7 laksekontakter på disse to dagene, jeg hadde bare 3 kontakter, jeg mistet en laks på kvelden etter at Gisle hadde reist hjem også. etter dette tok jeg kvelden, hadde noen nye planer i enden av enhåndsstanga i morgen.
Jeg takker Gisle for to flotte fiskedager, dette må vi bare gjenta senere, men den avtalen er allerede gjort, hehehe.
På søndag startet Haltdalskurset opp, herregud hvor jeg gleder meg til dette fordi det ser bra ut med forholdene i elva, bare vi unngår de værets regnskyllene så skal nok dette gå bra denne gangen også.
God natt, Jan Erik.
5. august - Hei:
Elva går litt jojo for tiden, det går opp og ned annenhverdag i denne perioden, ikke det at elva på noen måte blir for stor for fisket, en jeg liker ikke at den har enne jojo tilstanden. Min erfaring er at laksen tar dårligere når dette skjer, men med en gang den stabiliserer seg blir fisket bedre. Vi har også fått denne svartfargen i elva i disse dage, og det er ikke mange laksefiskere som liker den, dette er rett og slett overvann fra myrene i skogen/fjellet.
Dette skjer ofte når det regner ofte og ikke minst med den styrken disse regnbygene hadde i den siste perioden. Det virker også som om laksen ikke liker dette vannet nor særlig fordi det blir indre fisk og se og ikke minst så blir det mindre fisk å få. Her blir det også befre hvis været roer seg og det tørker opp igjen før neste regnbyge. Det beste våpenet jeg har for fisket i slike perioder er og fiske med små orange fluer som Francis og Allys Shrimp, gjerne i krokstr 8 - 12, dette bruker noen ganger å fungere for min del .
Den avtalen jeg hadde gjort med disse laksen, ble ikke overhold av hverken moder jord eller laksen selv, nok en gang grunnet et vannvittig regnvær som sto på i ca 1 times tid. Men dette var nok til at elva steg igjen slik at disse laksetakene ikke ble så gode på den nye vannstanden, men slikt skjer!
I dag har været roet seg igjen, og elva er i ferd med å stabilisere seg atter en gang, spennende. Jeg sitter og venter på Gisle fra Sportshuset Melhus, vi skal ta et par fiskedager sammen for og teste utstyr fra Guideline samt at vi skal prøve å ta storlaksen selvfølgelig.
Rapport kommer i helga.
Jan Erik.
3. august - Hei:
Fikk beøk av Ståle fra MX-Sport Globus på Steinkjer på søndag, vi skulle ta en todagers tur for å teste utstyr men ikke minst for å ta en tur sammen for å fiske og slappe av. Denne turen begynte på en ganske rå måte fordi elva hadde nettopp steget noe dagen før og var nå på vei ned igjen, slik at forholdene var veldig bra da vi startet opp. Og de skal jeg si deg at makan til fiskekveld er det lenge siden jeg har opplevd på den måten at vi så enormt mye fisk. I flere timer så vi laks etter laks hoppe i strømmene, det var mest laks i mellom 2 og 6 kilo, men tidlig på kvelden så vi et par store også.
Jeg fikk på en laks ganske tidlig på kvelden, denne datt av ganske raskt, 3-4 kast etterpå gikk en ny laks på flua - denne kjørte jeg en liten sund før den også datt av. Fanken så mye laks jeg har hatt kontakt med i den siste perioden, men det at de detter av så lett tror jeg har med disse "hoindagene" å gjøre. Dette er jo naturens egen renseprosses, og disse kommer sent i juli vært år, faller dette sammen med liten vannstand så blir fisket dårligere i den første perioden av "hoindagene" og det skjedde denne gangen.
Det fortsatte å hoppe laks jevnt, det var blank fin laks, og jeg hadde fått meldinger fra lengre nede i dalen om mye fisk som var på vei oppover. Denne gang haddde vi flaks at vi var til stede når flaket kom, etter hvert hoppet det så mye laks at Ståle byttet til en Sunray Shadow tube og det skulle vise og være det riktige for etter noen kast så fikk han på en fin smålaks. Han fisket med Lpx-e enhånds Switch og flyt/synk 1, denne stanga er 11 fot og i klasse 7-8 så den er ikke av de stiveste dermed ble denne fighten av den spennende sorten.
Laksen gikk to ganger over til andre siden av elva og vi trodde lenge at det var en større laks, etter va 10 minutt kunne vi lande Ståle sin aller første Gaula laks, dette måtte feires senere på kvelden selvfølgelig. Gratulerer Ståle med sin første laks i Gaula, det var vorkelig artig. Nå hadde min medfisker det pøpuøære røde kortet, og det betyr at jeg hadde strømmen for meg selv, noe som i seg selv er svært spennende.
Jeg var faktisk borte i en laks til noe ut i skumringstimen, men denne laksen hadde ikke angrepet flua i fullt alvor heller, så det ble en kort glede. Men hva gjør vel det, vi hadde 4 laksekontakter med en landet laks på kort tid, og det er vel mer en bra nok synes jeg. Det var allys shrimp og Francis jeg brukte mest denne kvelden, dette er svært gode fluer nå i august.
Det ble mer regn på natten så elva steg noe igjen til mandag, men grunnet vel hard feiring av Ståle sin laks på kvelden så var ikke vi de første i elva dagen etter. Elva stabiliserte seg utover dagen, og ble skikkelig fin igjen, Mat Hayes var der nede tidligere på dagen og han hadde tatt en bra storlaks på mellom 8-9 kilo, denne ble satt ut igjen, og denne meldingen ga godt håp for meg og Ståle for kveldens fiske, jeg var nok en gang borti laks, denne tok på to kast etter hverandre, det skjedde på samme plass som sist.
Jeg mistenker at dette er en lur storlaks som bare er og drar i flua uten at den hekter seg, dette er ganske vanlig i løpet av august når laksene har stilt seg opp i barndomshølene sine. Dette var alt som skjedde denne kvelden, men vi så jo noen lakser som hoppet her og der.
Siste økta på tirsdag før Ståle skulle hjem var det mer liv i elva, vi så noen større fisker denne gangen, men ingen av oss hadde et drag i flua engang, men det er vel ganske vanlig på laksefiske, det er ikke hver gang det skjer noe. Takker Ståle for en veldig trivelig tur, dette må vi gjenta senere en gang.
Det er godvær i Haltdalen i skrivende stund, knallvarmt med sola høyt oppe på himmelen, jeg skal fiske skumringsøkta i kveld fordi jeg har sett meg ut 3 forskjellige bamselakser som har stilt seg opp på gode laksetak, tror du jeg gleder meg eller?
Rapport! Jo den kommer i morgen - følg med!
Jan Erik.