Skitt fiske - Laksen har ingen grunn til å være glad.


Gå til forsiden til Nye Meninger

Se især det jeg har mærket med gult og orange

 

Skitt fiske

- 6466 visninger

Laksen har ingen grunn til å være glad.

Tenk deg at du hadde lest en nyhetssak om et lands nest viktigste eksportnæring. En næring som hadde avgjørende betydning for økonomien til store deler av befolkningen. Haken var bare at den samme næringen sto for alvorlige miljøødeleggelser og var en trussel mot det biologiske mangfoldet. I samme artikkel kunne du lese at både den ansvarlige statsråden og den øverste byråkraten hadde store eierinteresser i denne næringen, at de begge hadde blitt kritisert for ikke å følge reglene, og at de tjente svært gode penger på industrien de nå forvaltet på vegne av regjeringen.

«Jaja», hadde du kanskje tenkt. «Sånn går det når et underutviklet demokrati, med en uopplyst offentlig debatt, på desperat jakt etter raske penger, ikke forstår at det må være god kontroll med miljøskadelig virksomhet, og at politikere og toppbyråkrater ikke kan ha økonomiske interesser i en bransje de er satt til å forvalte og kontrollere. Men dette er tross alt Afrika, så spesielt overraskende er det egentlig ikke».

Problemet er bare at dette landet ikke ligger i Afrika. Det er Norge. Både fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og Fiskeridirektør Liv Holmefjord har store eierinteresser i norsk lakseoppdrett. De tjener enorme beløp på næringen, samtidig som de styrer den politisk. Når kritiske journalister konfronterer dem, nekter de som regel å uttale seg. Denne uka fikk vi presentert to virkelighetsbeskrivelser av næringen de to både styrer og deltar i. Tirsdag diskuterte Stortinget en sterkt kritisk rapport fra Riksrevisjonen om norsk havbruksnæring. Fredag la Lisbeth Berg-Hansen fram en stortingsmelding om norsk sjømat.

Norsk lakseoppdrett er en suksesshistorie - på overflaten. Det er ikke mange årene side laks var dyr luksusmat som vanlige folk bare sjelden hadde råd til å spise. I dag er prisen på fersk laks en fjerdedel av hva den var på 80-tallet. Oppdrettsnæringen sysselsetter tusenvis av arbeidere langs hele norskekysten, og ringvirkningene er enda større. Produksjonen har doblet seg bare de ti siste årene, og nå produseres det over 1,2 millioner tonn oppdrettsfisk årlig. Det er nesten fire ganger så mye som all norsk kjøttproduksjon til sammen.

Så mye oppdrettsfisk har vi her i landet, at den står for dobbelt så mye kloakk som det alle nordmenn slipper ut til sammen. I motsetning til vår kloakk, flyter det som kommer fra fisken urenset ut i havet. Etter at oppdrettseventyret startet, har bestanden av villaks blitt halvert. Oppdrettsfisken betegnes i enkelte miljøer som «en svømmende maiskolbe» - for å illustrere at den laksen vi en gang kjente som en næringsrik og smaksfull fisk, ikke er til å kjenne igjen. Oppdrettsfisken spiser importert kraftfôr (blant annet basert på mais) og annen fisk - fisk som derfor er truet av den harde beskatningen. For å produsere én kilo fisk, trenger man tre kilo fôr. I tillegg får den i seg diverse gifter og kjemikalier, et ledd i den foreløpig tapte kampen mot lakselusa.

I sin rapport peker Riksrevisjonen på alt dette og mer til - og stortingspolitikerne som diskuterte rapporten på tirsdag var tilsynelatende bekymret. Norsk oppdrettsnæring skal nemlig vokse innenfor en «miljømessig bærekraftig ramme». Det gjør den ikke.

Man kunne derfor vente at fiskeriminister Berg-Hansen ville komme med dramatiske forslag for å redde stumpene av en næring på full fart ned før det er for sent. Hun burde jo ha interesse av det. Men Sjømatmeldingen ser ut til å ha blitt skrevet av en slappfisk. I alle fall kapittelet om havbruk. Der er gjennomgangstonen at man skal «vurdere» tiltak hvis man oppdager alvorlige brudd. Det blir som om en justispolitiker skulle pålegge politiet å vurdere å arrestere lovbrytere.

Ikke nok med det. Til tross for at «hensynet til miljøet skal være en grunnleggende premiss for den videre utviklingen og veksten av havbruksnæringen», skriver Berg-Hansens departement at «tiltak for å redusere miljøpåvirkning kan ha store konsekvenser for nærings- og samfunnsinteresser. Selv om målet er at miljøpåvirkningen fra havbruksnæringen skal være så liten som mulig, vil hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne også måtte vurderes før tiltak iverksettes. I tilfeller hvor hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne veier tyngre enn hensynet til ville bestander av anadrome laksefisk, kan det derfor være aktuelt å ikke iverksette tiltak».

Dette er departementsspråk, men det som egentlig står der er at Fiskeridepartementet gir fullstendig blaffen i det de selv tidligere har sagt. Oppdager man miljøskadelig virksomhet, er det slett ikke sikkert at man bør gjøre noe med det.

En bærekraftig sjømatnæring på den størrelsen vi har i Norge lar seg ikke realisere så lenge industrien er basert på åpne merder der det er fri flyt av rømt fisk, lus og gift. Lukkede merder har vært lansert som en realistisk løsning på disse problemene. I sjømatmeldingen er temaet så vidt nevnt i en bisetning. Konklusjonen er at «det kan være behov for en gjennomgang».

Fiskesuppe er helt ålreit mat. Men som politikk er det ikke å anbefale.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

KILDE: Dagsavisen.no

JSN Dome is designed by JoomlaShine.com